Mitt første møte med BDSM

Jeg husker første gang jeg hørte noen snakke om BDSM. Hvis jeg skal være ærlig, hadde jeg mange fordommer.

Jeg trodde det bare handlet om smerte, strenge regler og ting som virket ganske ekstreme.

Etter hvert som jeg ble eldre og begynte å lese mer om det, skjønte jeg at jeg hadde misforstått ganske mye.

Det som overrasket meg mest, var hvor stor vekt mange legger på tillit og kommunikasjon. Jeg hadde aldri tenkt over at mennesker kunne bruke så mye tid på å snakke om grenser, ønsker og samtykke før noe som helst skjer. Det gjorde at jeg begynte å se hele temaet på en annen måte.

Jeg ble også fascinert av psykologien bak. For noen handler det ikke om å være «hard» eller «myk», men om dynamikken mellom to mennesker. Om å kunne stole så mye på noen at man tør å være sårbar, eller om å føle seg trygg nok til å gi fra seg kontroll for en stund.

Selv om jeg fortsatt hadde mange spørsmål, kjente jeg at nysgjerrigheten vokste. Ikke nødvendigvis fordi jeg visste om det var noe for meg, men fordi jeg innså at virkeligheten var langt mer nyansert enn det inntrykket jeg hadde fått gjennom filmer og internett.

Det fikk meg også til å tenke på hvor lett det er å dømme ting man egentlig ikke vet så mye om. Noen liker vanlige romantiske dater, andre liker å utforske nye sider av seg selv. Ingen opplevelser er helt like, og det er kanskje nettopp det som gjør mennesker så interessante.

Den dagen sluttet BDSM å være et mystisk ord for meg. I stedet ble det et tema som gjorde meg nysgjerrig på hvordan tillit, kommunikasjon og kjemi kan se så forskjellig ut fra person til person.