Hjelp

Jeg glir rolig gjennom det kjølige vannet i svømmebassenget mens solen varmer huden min. Lyden av vann som skvulper mot kanten, blandet med den myke sommervinden, gjør meg søvnig og drømmende. Mens jeg svømmer fram og tilbake, lar jeg tankene vandre.

I drømmen min mister jeg plutselig takten. Armene føles tunge, og vannet virker dypere enn før. Jeg prøver å holde meg flytende, men blir grepet av en merkelig følelse av hjelpeløshet. Akkurat da ser jeg ham.

En høy, mørkhåret mann står ved bassengkanten. Sollyset får de våte vanndråpene på huden hans til å glitre. Han oppdager meg med én gang og hopper uten nøling uti vannet. Med sterke svømmetak kommer han nærmere, og snart kjenner jeg hånden hans rundt armen min.

«Jeg har deg,» sier han med en rolig stemme.

Han fører meg forsiktig mot kanten. Hjertet mitt banker raskere, ikke av frykt, men av nærheten. Når vi kommer opp av vannet, blir vi stående tett ved siden av hverandre. Jeg ser opp på ham, og blikkene våre møtes. Verden rundt oss virker plutselig fjern.

Han spør om jeg har det bra. Jeg nikker, men klarer ikke å ta øynene fra ham. Et lite smil sprer seg over ansiktet hans. Det er varmt, trygt og samtidig utrolig tiltrekkende.

Vi setter oss på bassengkanten med føttene i vannet. Solen tørker sakte dråpene på huden vår. Samtalen flyter lett, som om vi har kjent hverandre lenge. Jeg ler av noe han sier, og han legger forsiktig hånden over min.

Berøringen sender en sitrende varme gjennom kroppen. Ingen av oss trekker hånden til seg.

Et øyeblikk senere lener han seg litt nærmere. Jeg kjenner duften av sommer og klorvann. Hjertet mitt slår hardt da han stryker en våt hårlokk bort fra ansiktet mitt. Stemningen mellom oss blir stadig mer intens, fylt av forventning.

Så kysser han meg mykt.

Kysset er ømt og langsomt, som en hemmelighet delt mellom to mennesker under den varme sommersolen. Idet jeg lukker øynene, føles det som om hele verden består av vann, lys og den magiske følelsen av å bli funnet akkurat når man trenger det mest.