Min egen hud

Jeg er alene i kveld. Rommet er stille, og utenfor vinduet ligger byen mørk og rolig. Jeg lar fingrene gli langs armen min, langsomt, nesten nysgjerrig, som om jeg oppdager min egen hud på nytt. Hver berøring vekker en liten sitring. Jeg kjenner varmen under fingertuppene og hvor følsom huden kan være når man virkelig tar seg tid til å legge merke til den.

Tankene mine vandrer tilbake til mannen jeg møtte tidligere i dag.

Det var bare et kort møte i butikken. Et blikk mellom hyllene, et lite smil, noen få ord. Likevel har han blitt værende i tankene mine. Jeg husker ansiktet hans, måten han så på meg på, og den merkelige følelsen av at han la merke til mer enn jeg lot ham se.

Jeg lukker øynene.

Fingrene mine fortsetter å bevege seg over huden, men i fantasien er det ikke lenger mine hender jeg kjenner. Jeg forestiller meg hans. Varme, rolige hender som nærmer seg forsiktig, uten hastverk. Hender som først bare hviler mot huden, som om de vil lære meg å kjenne gjennom berøringen alene.

Jeg forestiller meg hvordan det ville føles å stå så nær ham at jeg kunne kjenne varmen fra kroppen hans. Hvordan blikket hans ville møte mitt. Kanskje ville han smile på den samme stille måten som tidligere, men denne gangen ville vi være alene, uten mennesker rundt oss, uten handlekurver og butikklys som bryter øyeblikket.

Jeg lar fantasien føre meg videre.

Hans fingertupper mot huden min. En langsom berøring over skulderen, nedover armen. Ikke mer enn det, men nok til å få hele kroppen til å våkne. Jeg kjenner hvordan forventningen i seg selv kan være nesten like intens som selve berøringen.

Jeg åpner øynene et øyeblikk, men lukker dem igjen.

For i mørket kan jeg late som om han virkelig er her.

Jeg kan forestille meg stemmen hans nær meg, pusten hans, det korte øyeblikket før en berøring. Og mens mine egne fingre fortsatt følger huden min, lar jeg fantasien bytte dem ut med hans.

Mannen fra butikken.

Den fremmede jeg bare møtte et øyeblikk.

Og likevel føles det allerede som om han har etterlatt seg et avtrykk på meg som jeg ikke helt ønsker å glemme.