Først Date

Solen hang lavt over horisonten da de møttes på stranden. Det var deres første date, men allerede etter noen minutter var det som om de hadde kjent hverandre mye lenger. Hun smilte på en måte som fikk ham til å glemme hva han egentlig hadde tenkt å si.

De gikk barbeint langs vannkanten, tett nok til at armene deres stadig streifet hverandre. Hver gang det skjedde, møttes blikkene deres, og ingen av dem hadde særlig hastverk med å se bort.

Da de satte seg på et teppe i den varme sanden, lente hun seg nærmere.

«Du ser veldig uskyldig ut,» hvisket hun ertende.

Han lo. «Og det tror du på?»

Hun lot blikket gli over ansiktet hans før hun svarte. «Jeg er ikke helt sikker.»

Det første kysset var forsiktig, men varmen mellom dem gjorde det snart vanskelig å holde avstanden. Hun la hånden rundt nakken hans og trakk ham nærmere. Kysset ble dypere, langsommere, og fylte stillheten mellom dem med en søt spenning.

Da de trakk seg fra hverandre, var pusten hennes litt raskere.

«Dette er farlig hyggelig,» sa hun med et smil.

«Jeg tror vi burde være forsiktige,» svarte han.

Hun hevet et øyenbryn. «Det høres ikke særlig overbevisende ut.»

Hun lente seg inn igjen, så leppene hennes nesten berørte hans før hun stoppet. Det lille mellomrommet mellom dem føltes plutselig mer intenst enn selve kysset.

En varm bris strøk over huden deres. Hun la seg tilbake på teppet og så på ham med et blikk som var både lekent og inviterende. Han tok hånden hennes, og fingrene deres flettet seg sammen.

De kysset igjen mens bølgene slo mykt mot stranden. Hendene deres fant hverandre, først forsiktig, så med større trygghet. Det var noe nesten frekt ved måten de ertet hverandre på – små smil, lange blikk og berøringer som alltid stoppet akkurat før de ble for dristige.

Månen steg over havet.

Førstedaten hadde begynt uskyldig.

Men da de til slutt reiste seg fra teppet, visste begge at den uskyldigheten allerede var i ferd med å forsvinne.