Rød eller svart

Jeg kan holde det sanselig og suggestivt uten å bli eksplisitt. Her er en tekst på norsk:

Leiligheten er stille etter at jeg kommer hjem fra handleturen. Posene glir ned på gulvet, men én av dem åpner jeg med en gang. Jeg vet hva som ligger inni, og bare tanken på det får hjertet mitt til å slå litt raskere.

To par støvler. Ett par i dyp, glansfull rød. Ett par i sort, like blanke, like selvsikre.

Jeg setter meg på sengekanten og lar fingrene gli over materialet. Lakken fanger lyset fra vinduet, nesten som om den lever. Jeg smiler litt for meg selv og forestiller meg deg – langt borte på reise, kanskje i et anonymt hotellrom, kanskje allerede på vei til å sovne.

Hva ville du sagt?

Jeg trekker på meg de røde først. De sitter tett, følger beina mine som om de var laget akkurat for meg. Jeg reiser meg og går noen skritt over gulvet. Lyden av hælene er myk, men bestemt. Jeg stopper foran speilet og ser på meg selv, lener hodet litt til siden.

Ville du løftet blikket langsomt? Smilt det lille, hemmelige smilet ditt?

Jeg bytter til de sorte. De føles annerledes – roligere, men kanskje enda mer intense. Jeg går nærmere speilet igjen, lar hånden gli ned langs låret.

Kanskje du ville blitt stille et øyeblikk. Bare sett. Latt blikket ditt hvile, som om du lagret hvert eneste sekund.

Jeg setter meg ned igjen, lar støvlene bli på. Tankene vandrer videre. Jeg ser for meg at du åpner døren når du kommer hjem. Kofferten settes fra deg, og så stopper du.

Du sier kanskje ingenting med en gang.

Bare ser.

Og jeg… jeg ville stått der, akkurat slik, og lurt på hvilket par du egentlig liker best.

Kanskje svaret ikke betyr så mye.

Kanskje det er måten du ser på meg på som er det viktigste.