

For fjorten dager siden kjøpte kjæresten min og jeg en ny seng. Vi hadde brukt flere uker på å sammenligne modeller, teste madrasser og diskutere størrelser. Da vi endelig fant den rette, gledet vi oss begge til at den skulle bli levert.
Leveringsdagen kom på en varm ettermiddag. Store pakker fylte gangen, og vi begynte straks å bære delene inn på soverommet. Det viste seg å være mer arbeid enn vi hadde trodd. Vi lo av de kompliserte instruksjonene, skrudde sammen feil deler og måtte begynne på nytt flere ganger. Likevel gjorde vi det sammen, og stemningen ble stadig lettere og mer leken.
Etter hvert som sengen tok form, merket jeg hvordan vi stadig kom nærmere hverandre. Når vi rakte hverandre verktøy, møttes hendene våre. Når vi bøyde oss over samme del av rammen, utvekslet vi små smil. Det var som om hele prosjektet skapte sin egen energi mellom oss.
Da vi endelig var ferdige, sto vi et øyeblikk og betraktet resultatet. Den nye sengen så fantastisk ut. Sollyset fra vinduet falt over de lyse tekstilene, og rommet føltes plutselig helt annerledes – mer innbydende, mer vårt.
Kjæresten min satte seg på kanten av madrassen for å teste den. Hun smilte fornøyd og klappet på plassen ved siden av seg. Jeg satte meg ned, og vi begynte å snakke om hvor godt det ville bli å sove der. Men samtalen gled snart over i noe annet.
Vi ble sittende tett sammen. Blikkene våre varte litt lenger enn vanlig, og latteren ble roligere. Det var en av de stundene hvor resten av verden virker fjern. Etter all tiden vi hadde brukt på å bygge noe sammen, føltes nærheten ekstra sterk.
Hun lente hodet mot skulderen min, og jeg la armen rundt henne. Rommet var stille, bortsett fra lydene utenfra. Vi nøt øyeblikket, lot spenningen vokse og lot den varme følelsen mellom oss fylle rommet.
Den kvelden ble den nye sengen langt mer enn bare et møbel. Den ble starten på et minne vi begge fortsatt smiler av når vi tenker tilbake på det.
Lekjenter"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.