Kan man bli tiltrukket av noen uten å møte dem

Jeg har tenkt en del på dette spørsmålet. Kan man egentlig bli ordentlig tiltrukket av noen man aldri har møtt? Før ville jeg nok svart nei. Nå er jeg ikke like sikker.

Noen ganger starter alt med en helt vanlig samtale. Man vet ingenting om hvordan den andre personen beveger seg, hvordan de lukter eller hvordan de ser ut når de smiler. Likevel kan man kjenne at noe skjer.

For meg har stemmen overraskende mye å si. Noen stemmer føles rolige og trygge, mens andre har en energi som gjør at jeg automatisk blir nysgjerrig. Legg til litt humor, god kjemi og en samtale som flyter lett, så begynner fantasien fort å gjøre resten av jobben.

Det samme gjelder meldinger. Når noen får deg til å smile hver gang telefonen lyser opp, er det lett å begynne å lure på hvordan de er i virkeligheten. Hvordan ser de på deg når dere snakker? Hvordan ville det vært å møte dem ansikt til ansikt? Plutselig begynner hjernen å fylle inn alle detaljene du ikke kjenner.

Kanskje er det nettopp derfor tiltrekning kan føles så sterk før man faktisk møtes. Man blir kjent med personligheten først, og resten lar man fantasien skape. Noen ganger stemmer fantasien med virkeligheten. Andre ganger gjør den ikke det i det hele tatt.

Jeg tror ikke tiltrekning bare sitter i øynene. Den sitter også i hodet. I samtalene som varer litt for lenge, i latteren man deler, og i følelsen av at tiden går altfor fort når man snakker med den rette personen.

Så ja, jeg tror absolutt man kan bli tiltrukket av noen uten å ha møtt dem. Noen ganger er det faktisk der den mest spennende delen av historien begynner.