Den kvelden jeg ikke klarte å konsentrere meg

Jeg visste allerede da han sendte meldingen at kvelden kom til å bli farlig for konsentrasjonen min. Han hadde en sånn type kontroll over meg.

Ikke fordi han skrev noe spesielt. Tvert imot. Det var bare et enkelt spørsmål om hvordan dagen min hadde vært, og likevel var det noe med måten han alltid dukket opp i tankene mine på.

Gjennom hele ettermiddagen tok jeg meg selv i å sjekke telefonen oftere enn jeg egentlig trengte. Hver gang navnet hans lyste opp på skjermen, kjente jeg den samme lille kriblingen i magen. Dette kan ikke være sunt, tenkte jeg for meg selv, men jeg klarte ikke å stoppe.

Da kvelden kom, endte vi opp med å snakke i flere timer. Samtalen beveget seg fra helt uskyldige temaer til mer flørtende kommentarer. Jeg følte at han kunne lese meg som en åpen bok. Det tente meg, men gjorde meg ganske nervøs samtidig.

Vi endte opp med å snakke om ganske dirty temaer, men det ble ikke dratt så langt at noen av oss måtte stå til ansvar for dem etterpå. Det var likevel nok til at smilet mitt ble bredere for hver melding.

Det var noe utrolig tiltrekkende med måten han klarte å få meg til å føle meg sett på. Jeg kan ligge og tenke på samtalene våre i flere timer.

Som om han la merke til detaljer andre overså. Små ting jeg hadde sagt tidligere. Ting jeg selv hadde glemt.

På et tidspunkt sendte han en melding som fikk meg til å stoppe opp et øyeblikk.

«Du aner ikke hvor vanskelig du gjør det å fokusere.»

Det pirret hele kroppen min og gjorde meg litt fuktig.

Jeg lo for meg selv da jeg leste den. Kanskje fordi jeg hadde tenkt akkurat det samme hele kvelden.