1. juli 2026
Forfatter: Isabella
Det var en regnfull ettermiddag, jeg skulle inn på biblioteket å lete etter en bok som jeg har lett etter i en halv evighet. Da jeg kom inn satt de t bøyd over bøker eller skjermer. Luften luktet av gamle sider, nytraktet kaffe og treverk. Jeg gikk sakte mellom hyllene og sjekket over for å finne boka mi.
Så kjente jeg det. Det var noen i rommet som stirret på meg. Jeg lot som om jeg ikke merket det. Likevel ble jeg litt nysgjerrig.
Da jeg løftet hodet, sto han på den andre siden av bokhyllen. Fingrene hans gled langs bokryggene, men han hadde blikket på meg.
Vi holdt blikket et sekund. Så altfor lenge. Jeg snudde meg først.
Jeg fikk sikkelig høy puls.
De neste minuttene var merkelige. Hver gang jeg beveget meg til en ny hylle, dukket han opp et sted i nærheten. Det kunne vært tilfeldig.
Likevel føltes det ikke sånn.
Da jeg strakte meg etter en bok på øverste hylle, tok en hånd tak i den samtidig som min.
Jeg så opp.
Han slapp ikke boka med én gang.
«Beklager,» sa han lavt.
Stemmen hans var rolig. Nesten hviskende. Han stod helt inntil meg jeg kjente pusten hans i nakken.
«Du kan ta den.»
Jeg smilte.
«Jeg tror egentlig ikke jeg skulle ha den.»
Han lo stille.
«Da har vi allerede én ting til felles.»
Vi ble stående.
Ingen av oss hadde hastverk.
Det var rart hvor lett stillheten mellom oss føltes. Ikke tom. Bare... full av noe ingen av oss sa høyt.
Etter hvert gikk vi mot utgangen sammen.
Regnet trommet mot rutene.
«Har du lyst på et glass vin"
Vi løp ut sammen i regnet og han holdt jakken sin over hodet mitt.
Jeg burde kanskje ha sagt nei.
I stedet nikket jeg.
Vi snakket om alt mulig, men det var aldri ordene jeg husker best.
Det var måten han så på meg når jeg fortalte noe.
Måten han lente seg litt nærmere uten at det virket planlagt.
Den korte stillheten som oppsto hver gang øynene våre møttes.
Det føltes som om hele rommet ble litt mindre.
Da vi gikk ut, hadde regnet stoppet.
Byen var nesten tom.
Han fulgte meg hjem uten at noen av oss egentlig hadde avtalt det.
Da vi kom frem, ble vi stående utenfor døren.
Ingen sa noe.
Vi bare så på hverandre.
Jeg kunne kjenne hjertet slå så hardt at jeg var sikker på at han måtte høre det.
«Jeg har tenkt på å se deg naken siden jeg så deg mellom bokhyllene,» sa han lavt.
Jeg ble sikkelig varm i hele ansiktet.
«Jeg vet.»
«Hvordan kan du vite det?»
«Fordi jeg har tenkt på deg naken også.»
Han tok et halvt skritt nærmere.
Nær nok til at jeg kunne kjenne varmen fra ham i den kjølige kveldsluften.
Han løfter meg opp og bærer meg inn døren.
Jeg kjente den harde staken hans inn mot meg mens jeg har beina rundt hoftene hans og armene rundt halsen.
Tiden sto nesten stille.
Alt jeg kunne høre, var mitt eget hjerte og staken hans som pulserte mot den våte fitta mi.
Han setter meg ned på bakken foran han og han river av meg klærne.
Jeg kledde av han klærne og han heiv meg ned på sengen.
Han sleiket meg på nipplene mine og jeg var klar for å få den store deilige kuken hans inni den våte fitta mi.
Erotikklinjen
"Jeg skriver for å vekke lysten du ikke visste du bar på."
Jeg skaper dristige erotiske fortellinger om forførelse, makt og hemmelig begjær. Jeg leker med forbudte fantasier, spenningen i det uuttalte og øyeblikket før alt slipper løs. Jeg henter inspirasjon fra drømmer, blikk og samtaler, og er nysgjerrig på alt som tenner mennesker.