11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Jeg kjenner pusten hans mot huden min, varm og lokkende, som vinden før et uvær. Blikket hans fanger meg, mørkt og intenst, som om han bærer på en hemmelighet større enn natten selv. Fingrene hans følger linjene av kroppen min, og i hver berøring ligger et løfte om noe vilt, noe ukjent.
Idet jeg lukker øynene, glir fantasien min frem som tåke over en skog. Jeg ser ham ikke bare som en mann, men som noe mer – som en kraft fra dypet. Pusten hans blir tyngre, kroppen strammere, og plutselig er det som om han endrer seg foran meg. Øynene lyser som ravgull, huden dirrer, og jeg fornemmer ulvens kraft bryte frem under menneskets form.
I stedet for frykt kjenner jeg en brennende tiltrekning. Hjertet slår raskere, men ikke av redsel – av lengsel. Det er som om hele universet holder pusten mens han vokser inn i sin sanne skikkelse. Jeg lar meg rive med, drukner i styrken og råskapen som strømmer ut fra ham.
Forvandlingen gjør ham ikke fremmed. Den gjør ham enda mer min. Og i det øyeblikket skjønner jeg: det er nettopp villdyret i ham som vekker villdyret i meg.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
