Vi smelter sammen

Jeg sitter ved siden av ham i den varme saunaen, treverket gløder svakt rundt oss, og luften er tung av varme og pust. Svetten perler seg langs ryggraden min, langsomt, nesten meditativt. Det er noe intimt i stillheten mellom oss, i måten skuldrene våre nesten berører hverandre på. Hver gang han beveger seg, merker jeg varmen fra kroppen hans som en stille invitasjon.

Tankene mine vandrer. Jeg ser for meg natten som venter, eller kanskje bare drømmer om den – en natt fylt av langsomme blikk, varme hender og tid som mister betydning. I saunaens dempede lys føles disse tankene sterkere, mer levende. De danser sammen med dampen, glir gjennom meg og får pulsen til å slå roligere og raskere på samme tid.

Han ser ikke direkte på meg, men jeg kjenner hans nærvær likevel, som om vi allerede er tett sammen på et dypere plan. Når han heller vann over de varme steinene, stiger dampen rundt oss og omslutter kroppene våre. Det er som om grensene mellom meg og ham blir mykere, mindre tydelige. Jeg puster inn, og det føles som om jeg også puster ham inn.

Varmen gjør meg modig. Jeg lar tankene om den hete kjærlighetsnatten fylle meg helt, lar dem speile seg i øyeblikket vi deler nå. I mitt indre beveger vi oss nærmere hverandre, langsomt, nesten andektig. Ikke med hastverk, men med en dyp, rolig visshet om tiltrekning.

I denne saunaen smelter ikke bare svetten, men også avstanden mellom oss. Vi er to kropper i samme rytme, to sinn som flyter i den samme varme strømmen. Jeg føler hvordan jeg langsomt glir inn i øyeblikket, inn i ham,   på en måte som er veldig intens. Når jeg lukker øynene, er det som om vi allerede har smeltet sammen, bundet av varme, stillhet og et løfte om mer.