Tungeleker

Tungen min leker seg over huden din, sakte, målbevisst. Hver bevegelse er en invitasjon, en påminnelse om hvor ømfintlig og levende du er. Jeg starter ved nakken din, lar tungen gli langs kragebeinet, følger deg nedover med varme, våte strøk. Du lukker øynene, pusten din blir tyngre. Jeg kjenner hvordan kroppen din svarer – små skjelv, lavmælte lyder, et ubevisst løft av hoftene.

Tungen min blir mer dristig. Den sirkler rundt brystvorten din, leker seg over magen, stopper akkurat der du begynner å brenne. Jeg ser på deg mens jeg lar tungen gli ned mellom lårene dine, og du åpner deg for meg, som en bok jeg har ventet lenge på å lese. Hver smak, hver varme du gir meg, er som en hemmelighet delt i mørket.

Jeg tar meg tid. Utforsker deg med tungen til du glemmer tid og sted. Til du bare finnes her – åpen, våt, vill. Du griper lakenet, stønner navnet mitt. Jeg svarer med et smil mot huden din, og lar tungen dykke dypere, med rytmer som lokker deg mot kanten igjen og igjen.

For i natt finnes det bare én regel: Du må gi deg hen. Helt.