Sommernatt

Natten er tung av varme. Balkongdøren står åpen, og havets pust når oss som en lav rytme – som om bølgene vet hva som skjer her oppe. Måneskinnet glir over huden din, gjør deg til et dyr jeg ikke kan motstå.

Du trekker meg inntil deg, sakte, som om du vil gjøre meg gal før du lar meg få det jeg lengter etter. Fingrene dine tegner linjer over ryggen min, brennende spor som får hjertet til å slå hardere. Jeg kjenner smaken av deg, salt og søt på tungen min, og jeg vil ha mer. Alltid mer.

Luften mellom oss er tykk av varme og lukt av hud. Jeg hører din pust, ujevn, dyp – den driver meg til vanvidd. Når du løfter meg opp mot rekkverket, mister jeg all kontroll. Alt er deg. Dine hender, din styrke, din kropp som presser seg mot min. Vi beveger oss som om natten tilhører oss, som om stjernene ser og tier, fordi dette øyeblikket er hellig.

Og når vinden stryker gjennom håret mitt, og du fyller meg helt, vet jeg: Dette er mer enn lyst. Dette er en brann ingen kan slukke.