Rytmen under huden

Hun står foran ham, barfot, med øyne som gløder i halvmørket. Stillheten mellom dem er tung av løfter. Huden hennes dirrer som et spent instrument, og hun vet – rytme er ikke bare for dans, og reise er ikke bare for hester.

Hun setter seg sakte, med en bevegelse som sier alt og ingenting. Hendene hans glir oppover lårene hennes, som om de kjenner veien fra tidligere liv. Kroppene snakker, uten ord, i en urgammel språkdrakt.

Hun rir ham som hun rir vinden – fritt, vilt, med total overgivelse. Hver bevegelse er et dikt, hver støt et vers skrevet i varme. Hun styrer rytmen, sakte først, så raskere, til hele rommet dirrer av begjær.

Pusten deres blandes. Hun lener seg frem, hvisker navnet hans, og i det øyeblikket finnes ingenting annet – bare dem, og en ild som brenner uten flammer.

Hun rir ikke for makt, men for frihet. Og i ham finner hun et landskap uten grenser.