Møte deg i bilen min

Jeg hadde sett for meg dette øyeblikket mange ganger, men virkeligheten dirret sterkere enn fantasien. Regnet trommet lett mot frontruten da jeg svingte inn på parkeringsplassen. Hjertet slo raskere idet jeg så ham vente, hendene i lommene, et forsiktig smil som antydet både nervøsitet og forventning.

Vi hadde funnet hverandre på en datingside, delt ord og små hemmeligheter gjennom nettene. Nå satt han ved siden av meg i bilen, så nær at jeg kjente varmen fra kroppen hans. Luften var tykk av noe usagt. Vi lo litt for høyt først, som for å skjule spenningen, men latteren døde raskt ut.

Blikkene våre møttes, og tiden bremset. Det var som om alt annet forsvant – parkeringsplassen, regnet, verden utenfor. Han lente seg litt nærmere, uten å berøre meg ennå, og bare den bevegelsen sendte et sug gjennom meg. Jeg kunne kjenne duften hans, varm og trygg, og den fikk tankene mine til å løpe løpsk.

Da hånden hans endelig fant min, var berøringen forsiktig, spørrende. Fingrene flettet seg inn i mine, og det var som et stille ja mellom oss. Pusten ble tyngre, kortere. Jeg lente meg mot ham, kjente hvordan nærheten bygde seg opp som en bølge.

Leppene våre møttes i et mykt, prøvende kyss. Det var langsomt, nesten høytidelig, som om vi begge ville huske hvert sekund. Kyssene ble dypere, mer sikre, og bilen føltes plutselig altfor liten for følelsene som fylte den.

Jeg lukket øynene og lot øyeblikket skylle over meg. Det var ikke hastverk, bare en brennende tilstedeværelse, et løfte om mer. Hendene hans hvilte mot meg, trygge og varme, og jeg svarte med å trekke ham nærmere.

Da vi til slutt trakk oss litt tilbake, smilte vi stille til hverandre. Ingenting trengte å sies. Den første hete nærheten hadde allerede skrevet sin egen historie, og jeg visste at dette bare var begynnelsen.