Mellom pust og bølger

Natten ligger som fløyel over huden. Pusten beveger seg sakte, som tidevannet som finner sin rytme mot strandens myke linjer. Mellom stillheten og varmen fødes en dans – ordløse bevegelser av tillit, nærhet, begjær.

Tungen er et språk uten ord, en varm strøm som tegner sirkler av lys i mørket. Et øyeblikk varer evig når to sjeler møtes i slik lydløs kommunikasjon, der alt forstås uten å forklares.

Duften av hud, smaken av ømhet – alt smelter sammen til én flytende tone. Kroppen svarer som et instrument, vibrerer i takt med pustens rytme, med hjertets dype slag.

I dette rommet finnes ingen tid, ingen tanke, bare en stille utveksling av livskraft. Hver berøring bærer løftet om noe mer enn lyst – en erindring av opprinnelse, av det guddommelige som skjuler seg i menneskelig varme.

Når alt stilner, blir stillheten ikke tom, men fylt av glød. Der, i det øyeblikket mellom pust og bølge, vet man: sansene er portaler til sjelen, og kjærligheten er det eldste språket av alle.