11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Jeg kjenner fortsatt smaken av deg på leppene mine. Minnet om den siste natten river gjennom meg som en storm. Du tok meg med kraft, som om du ville eie hvert åndedrag, hvert hjerteslag. Jeg husker hvordan kroppen din presset meg ned, varm, tung, uendelig nær.
Du hvisket ingenting – bare pusten din, mørk og rå, mot halsen min. Hendene dine holdt meg fast, fingrene dine kjente hver kurve, som om du ville merke meg for alltid. Jeg skrek navnet ditt da du fylte meg, dypere, hardere, til alt jeg var, var deg.
Nå ligger jeg alene og brenner. Jeg føler varmen mellom lårene, som om du fortsatt var der, og jeg vil ha deg igjen. Ikke senere. Nå. Jeg vil høre deg knurre navnet mitt, rive klærne av meg, ta meg som sist – nei, enda villere, til vi begge glemmer hvor vi er.
Når mørket faller, lukker jeg øynene og lar deg komme til meg i tankene. Der finnes ingen grenser, ingen stopp. Bare du. Bare oss. Og neste gang vi møtes, lover jeg: Jeg vil ikke være stille.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
