Kroppens lys

Noen ganger våkner kroppen før tanken. Et stille elektrisk pust beveger seg gjennom huden, som om hver celle husker hvem den egentlig er. Du kjenner et nærvær — ikke utenfra, men innenfra — et lys som stiger opp, som vil bli sett.

Berøringen av luft, stoff, vann mot huden er som et språk. Kroppen svarer, den lytter, den åpner seg for sitt eget ekko. I den vibrasjonen finnes et løfte om frihet, om å eie sin egen følelse, sitt eget uttrykk.

Å smykke kroppen er ikke bare pynt; det er et ritual, en erklæring. Det er som å si: Her bor jeg. Her pulserer livet. Når du nærmer deg grensen mellom tanke og sanse, mellom kontroll og overgivelse, blir du mer levende.

Kroppen taler i strømmer av varme, i små lyn av bevissthet. Hver impuls, hver sitring er et budskap: at skjønnhet og kraft ikke kommer fra blikk utenfra, men fra motet til å kjenne seg selv — helt og fullt.

Og i det øyeblikket du virkelig lytter til kroppen, blir den et tempel av lys. Der finner du friheten, stille, strålende, og helt din egen.