11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Lyset i rommet er mykt, som et slør over veggene. Jeg kjenner den nye undertøysstoffen mot huden, lett og sval, men med en glød som vekker blodet. Han står med kameraet i hånden, øynene hans følger hver bevegelse jeg gjør. Jeg lar ham se, men alltid med et glimt av hemmelighet, et spill mellom skjul og avsløring.
Jeg strekker meg langsomt på sengen, lar hånden gli over silken som rammer kroppen min. Et smil leker på leppene mine, bevisst, nesten ertende. Han filmer fortsatt, men jeg merker hvordan blikket hans blir dypere, som om kameraet ikke lenger er nok. Pusten hans blir tyngre, nesten i takt med min.
Jeg snur meg, løfter hoften lett, lar lyset fange konturene. Spillet er ikke bare mitt, det er vårt. Han er fanget i øyeblikket, og jeg i hans blikk.
Når jeg endelig lar meg falle ned i putene, kjenner jeg varmen vokse i rommet, en stillhet fylt av forventning. Kameraet legges fra seg, sakte, nesten høytidelig. Mellom oss finnes bare lengsel, lek og en natt som åpner seg som et hemmelig løfte – en natt hvor alt kan skje, og alt blir delt.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
