Jeg er din…

Luften i hotellrommet var tung av forventning, enda duftet den av roser fra maskeballet. Du sto foran speilet, fremdeles iført din maske, den silkemyke kjolen formet seg perfekt til kroppen din. Du hørte døren smelle igjen bak deg, og en dyp, myndig stemme fylte rommet. “Du har vært ulydig.”

Han kom mot deg, masken hans halvt skjult i skyggene. Blikket hans var intenst, krevende. Du prøvde å møte øynene hans i speilet, men ble tvunget til å se ned. “Se på meg når jeg snakker til deg,” kommanderte han.

Hendene hans gled langs ryggen din, langsomt, nesten ertende. Spenningen i rommet bygget seg opp. Du kjente varmen fra pusten hans mot nakken din, men våget ikke å snu deg. “Jeg eier deg i natt,” hvisket han med en lav, kontrollerende stemme.

Du følte kontrollen glippe, hver nerve i kroppen din var spent, forventningsfull. Med ett ble kjolen revet av, og du sto der, utsatt, underkastet. “Knel for meg.”

Du sank ned, hjertet ditt hamret i brystet. Du visste at natten nettopp hadde begynt, og at han ville kreve alt du hadde å gi …