11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Utenfor vinduet hvisker høstvinden, den bærer med seg lukten av regn og rå jord. Bladene danser vilt i mørket, som om naturen selv rister av seg alt som var. Inne i rommet er kontrasten total. Flammen fra et levende lys skaper skygger over veggene, og varmen som vokser mellom oss overgår enhver ovn.
Han kommer nær, og jeg kjenner kulden fra ytterjakken hans før den faller tungt ned på gulvet. Pusten hans er fremdeles frisk av høstluft, men snart smelter den sammen med min egen. Fingrene hans finner veien over huden, som om de skriver et språk jeg bare kan forstå her og nå.
Ute raser stormen videre, men i vårt rom finnes bare stillheten av begjær, den nesten uutholdelige spenningen mellom oss. Jeg lukker øynene, og verden snevres inn til varme lepper, en hånd i håret, en kropp som søker min.
Når høsten gjør alt kaldere, gjør vi natten brennhet. Hver berøring blir et bål, hver hvisking et løfte, og mens vinden hyler utenfor, mister vi oss selv i et univers av lyst og lidenskap – et rom som ingen årstid kan berøre.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
