20. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg står stille i rommet, som om tiden har valgt å holde pusten sammen med meg. Huden min lytter. Hendene mine...
Han satt i hjørnet av kafeen, øynene hans festet på henne. Håret hennes – langt, silkeaktig, en foss av mørkt gull som danset over skuldrene hennes når hun beveget seg. Han svelget tungt. Hver gang hun strøk fingrene gjennom det, kjente han en sitring i kroppen.
Han forestilte seg hvordan det ville føles å la hendene gli gjennom det, trekke det sakte mellom fingrene, kjenne den myke vekten mot huden. Lukten av henne, kanskje en svak duft av vanilje eller sommerregn, ville drive ham til vanvidd.
Hun lente seg frem for å ta en slurk av kaffen sin, og håret falt over ansiktet hennes. Han ønsket å løfte det forsiktig, avsløre huden hennes, stryke kinnet hennes med fingertuppene. Han så for seg hvordan det ville føles å ha det lange håret hennes glidende over brystet hans, nedover magen, mens hun var over ham, lekende, ertende.
Tankene hans brant i kroppen som en ulmende ild. Han bet seg i leppen. Hun hadde ingen anelse om hvor mye makt det vakre håret hennes hadde over ham. Og akkurat det gjorde begjæret enda sterkere.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
