Hans første gang!

Han sitter foran meg, litt nervøs, med et blikk som veksler mellom gulvet og øynene mine. Det er noe uskyldig over ham, som om verden fremdeles er uoppdaget, og jeg kjenner et stille ønske om å lede ham gjennom den.

Jeg lar stillheten vare, før jeg smiler langsomt og legger hånden lett over hans. Berøringen er nesten ingenting, men jeg merker hvordan pusten hans endrer seg. Det er som om han ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg, og nettopp det gjør øyeblikket så intenst.

Jeg bøyer meg nærmere, lar stemmen min synke, lav og varm. Jeg forteller ham at begjær ikke trenger å være skremmende, at det kan være som å åpne en bok for første gang – hver side en ny opplevelse, en ny oppdagelse.

Leppene mine er bare en centimeter fra hans, og jeg holder igjen, lar forventningen vokse, som en stille brann. Jeg ser hvordan han lengter, men ikke tør å bevege seg først.

Det er i dette mellomrommet, i denne dirrende stillheten, at forførelsen virkelig skjer: i ventingen, i antydningen, i løftet om alt som ennå ikke er sagt.