11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Jeg husker den første gangen, som om tiden selv hadde holdt pusten for oss. Rommet var stille, bare lyden av hjertet mitt som slo hardt, og ditt rolige pust som varmet nakken min. Lyset var mykt, nesten gyllent, som om kvelden ville pakke oss inn i sitt skjøre slør.
Vi lo først, litt nervøse, som to hemmelighetsfulle barn som åpnet en dør vi aldri før hadde våget å se bak. Men latteren ble snart stillere, og erstattet av blikk som varte lenger enn noen ord kunne. Fingrene dine fant mine, sakte, nølende, men likevel sikre, som om de hadde ventet på akkurat denne reisen.
Da du kysset meg, føltes det som en bekreftelse, en stille lovnad om at vi var trygge sammen. Hver berøring var forsiktig, nesten ærbødig, og jeg kjente hvordan kroppen min svarte deg, gradvis, i et språk uten ord.
Det var ingen hast, ingen uro. Bare nærhet. Bare oss. Den første gangen ble ikke et øyeblikk av usikkerhet, men et minne om ren hengivelse, et ømt møte der kjærligheten fikk sitt første pust mellom oss.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
