Fioline

Bak de tynne gardinene kunne han skimte hennes silhuett, opplyst av måneskinnet som snek seg inn i rommet. Hun sto der, naken, med fiolinen hvilende på skulderen. Hver bevegelse hun gjorde, var som en del av en sensuell dans, buen som gled over strengene med en intensitet som fikk hjertet hans til å slå raskere.

Han holdt pusten. Fingrene hennes beveget seg med en presisjon og lidenskap som fikk ham til å lengte etter å røre ved henne, kjenne huden hennes under hendene. Musikken hun spilte, var som en sirenesang, lokkende og uunngåelig. Han kunne ikke rive blikket bort, og han ville heller ikke.

Hennes nakne kropp, bare delvis skjult av gardinen, var en studie i perfeksjon. Hver kurve, hver skygge, ble fremhevet av måneskinnet. Han kjente varmen spre seg i kroppen, en glød som startet dypt i ham og vokste med hver note hun spilte.

Hun visste at han så på henne. Det var en del av spillet deres. En usagt avtale mellom dem. Hennes smil, knapt synlig gjennom gardinene, var som en invitasjon. Han lengtet etter å krysse rommet, dra gardinen til side, og bli en del av hennes intime forestilling.