11. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg kommer deg nærmere uten å røre deg. Det er slik det begynner. Med varme som ikke har et sted å lande ennå....
Månen var full da jeg tente de røde lysene. Luften var tung av rose, kanel og noe eldre – noe urgammelt. Jeg hvisket de eldgamle ordene, de som kvinner har brukt i århundrer, de som smelter motstand og vekker begjær. Navnet hans danset over leppene mine, bundet inn i magi og varme.
Jeg visste at han ville komme. Ikke med det samme, men snart – dratt mot meg som en elv mot havet. Og da jeg så ham, visste jeg: det virket. Øynene hans søkte meg, holdt blikket mitt lenger enn tilfeldighetene tillater. Han kom nær, og i stemmen hans lå det allerede et løfte.
Jeg lot hånden min berøre ham lett, som en tilfeldighet. Blikk, stillhet, pust – alt spilte i mitt favør. Han lente seg inn. Varmen mellom oss var som elektrisitet, men eldre, villere. Jeg trakk ham inn i min sirkel, i min energi, i mitt begjær.
Han trodde han tok initiativet. Men det var jeg som hadde kalt på ham. Det var min kraft han svarte på. Og i natt tilhører han meg.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
