Dessert ?

En grå januar-ettermiddag, tung med tåke, lå verden stille utenfor vinduet. Søndagens monotoni var et teppe som omsluttet alt – helt til han strakte seg over bordet, rørte ved håndleddet hennes og lot fingrene gli forsiktig over huden hennes. De halvspiste dessertene sto glemt mellom dem, duften av kaffe fremdeles svevende i luften.

Hun svarte uten et ord, lente seg inn mot ham, leppene møttes i en langsom, dyp berøring som smeltet bort kulden utenfor. Fingrene hans vandret oppover armen hennes, trakk henne mot seg, før han løftet henne opp og førte henne til sofaen i hjørnet av rommet.

Der, i det dunkle lyset som snek seg gjennom gardinene, gled klærne deres sakte av som snø som smelter i solen. Huden hennes var varm, myk, mens hans tunge, rytmiske pust ble et ekko av den voksende lidenskapen mellom dem.

Tåken utenfor visket ut verden, men inne var alt krystallklart – berøringen hans, måten han hvisket navnet hennes med en sult som gjorde hver nerve levende. Søndagens stillhet ble fylt av dem, en sensuell symfoni av lyst, inntil de lå sammen, tilfredse, pustende, som to sjeler vevd inn i vinterens tidløse ro.