Bil….

Du lente deg over meg, og blikket ditt falt på halskjedet mitt. Et lite, glinsende tegn hvilte mot huden min, akkurat der kragebeinet møter halsen. Du kunne ikke ta øynene fra det. Fingeren din strøk over det, langsomt, som om det var ulovlig.

«Hva betyr det?» hvisket du, stemmen allerede litt mørkere. Jeg bare smilte, lot deg gjette.

Du lente deg enda nærmere, leppene nesten mot øret mitt. «Vet du hva det får meg til å tenke på?» spurte du.

Jeg ristet langsomt på hodet, lot håret gli ned over skuldrene, men du trakk det til side. Leppene dine traff huden like under tegnet, varmt og mykt. «At vi burde finne en bil. Nå.»

Og før jeg rakk å svare, hadde du allerede tatt hånden min og ledet meg ut.

Bilen sto mørk og anonym på parkeringsplassen. Du åpnet døren, og idet jeg satte meg inn på setet, kjente jeg hvordan luften dirret av forventning.

Du lente deg over, tok tak i halskjedet igjen, og denne gangen lot du munnen følge hele veien ned, mens fingrene dine utforsket alt annet. Tegnet glødet mot huden min, som om det endelig hadde funnet meningen sin.