20. januar 2026
Forfatter: Martine
Jeg står stille i rommet, som om tiden har valgt å holde pusten sammen med meg. Huden min lytter. Hendene mine...
Solens varme fingre stryker over huden hennes, men det er hans blikk hun kjenner mest. Hun vet han ser. Hun vil det. Den knøttlille bikinien skjuler så vidt det mest nødvendige – resten er et åpent løfte, en invitasjon uten ord.
Hun går sakte mot vannet, hofter som danser i takt med bølgene. Hun snur hodet, ser over skulderen med et blikk som tenner alt han har forsøkt å holde i sjakk. En finger lokker. Kom.
Han følger etter, som fanget i en drøm. Hun stopper i vannkanten, lar bølgene kysse anklene hennes – men det er hennes lepper han lengter etter. Hun presser kroppen inntil ham, varm og våt og uimotståelig.
«Er det vannet som gjør deg så hard… eller meg?» hvisker hun ertende.
Hendene hennes vandrer, langs ryggen hans, nedover, dristig og bestemt. Hun biter seg lett i leppen, ser ham rett inn i øynene. Ingen ord trengs. Bare pust, berøring, hud mot hud.
Stranden forsvinner. Solen, vinden, verden – alt smelter i dette hete øyeblikket hvor bare lyst finnes. Og hun? Hun styrer spillet.
"Jeg skriver for å tenne fantasien din med myke, levende bilder."
Jeg skaper erotiske noveller der stemninger vokser og bygger forventning. Jeg bruker rollespill for å åpne nye sider og lar erfaringer, fantasier, samtaler og sanselige idéer forme tekstene. Jeg elsker ord som beveger, trekker deg nærmere og blir igjen som en stille etterklang.
